Gjesteinnlegg: Matpakkepolitiet (av Frøken Steen)


Jeg har en venninne som ikke er helt i toppform om dagen. Dessuten er hun sinna. Skikkelig sinna. Ikke på en sånn ubehagelig og masete måte, men på en kul måte. For å gi henne en aggresjonsventil tilbød jeg henne å stille denne bloggen til hennes disposisjon. Her er hennes første gjesteinnlegg.

Den siste tiden har jeg vært en del sint. Ikke gretten, som jeg godt kan innrømme at jeg er på generell basis før kl. 9, men rett og slett sint. For små ting og for store ting. For viktige ting, og ikke fullt så viktige ting. Det er slitsomt å være sint, så da Jens Ottar tilbød meg å skrive det av meg i bloggen hans, takket jeg selvfølgelig ja til det.

I dag er jeg sint fordi noen påstår at det at noen foreldre lager fancy matpakker, gjør at andre foreldre føler et økt tids- og økonomisk press (“Forskere advarer mot fancy matpakketrend“). Det kan visst også være med på å skape et klasseskille fordi høystatusforeldre bruker matpakken til å differensiere seg fra dem med lavere status. Og disse utsagnene gjør meg altså skikkelig sint.

“– Det er ikke så greit for de barna som har en ordinær, eller dårligere matpakke enn de andre barna. Du vil jo tydeligere se et klasseskille, sier hun.”  ~Elisabeth Lind Melbye

Ja, jeg innrømmer det. Jeg er en sånn forelder som lager fancy matpakke til ungen min. Hver kveld komponerer jeg en matpakke bestående av flere forskjellige små «retter». Hver og en pakket ned i hver sin lille boks, som igjen puttes ned i en stor matboks. Dette har jeg gjort siden han begynte i barnehagen for mange herrens år siden, og det vil jeg fortsette med til han går ut av skolen om noen år. Det handler ikke om at han ikke spiser fiskekaker som ser ut som fiskekaker, eller ordinære brødskiver med salami på. Men jeg gidder faktisk ikke å spise svette brødskiver selv, så hvorfor skal han måtte gjøre det? Så jeg lager salat. Jeg lager fruktposer, jeg lager små middagsretter, og jeg lager nøtteblandinger. Jeg sender med forskjellige typer av pålegg, og jeg sender med gulrotstenger og pesto han kan dyppe dem i. Og han spiser alt. Uansett hva det er og hvilken form det har.

Det handler heller ikke om at jeg har høy status og vil markere noe som helst. Jeg har ikke god råd. Jeg bor i en svindyr leilighet som er belånt oppetter pipa den ikke har, og har en helt ordinær jobb som ikke er spesielt godt betalt. Jeg kommer fra en familie som definitivt ville ha tilhørt arbeiderklassen dersom vi fremdeles hadde et klassesystem her i landet, og jeg er den første i min familie som har gått på skole utover ungdomskolen.

Så hvordan skaper denne såkalte matpakketrenden et økonomisk press? Jeg må si jeg er usikker på akkurat det, for det handler faktisk ikke om hva som er i matpakken. Man tar det man har liksom. Et kokt egg, noen paprikaringer, tre kjøttboller som var igjen fra middagen, noen gulrotstenger og litt pesto fra Rema1000 til 14,90 per glass. Pakk det inn hver for seg, og ikke gjør det verre enn det er.

Og når det kommer til tidspresset? Javel. Så tar det litt tid å lage denne matboksen hver kveld, men hver enkelt av oss står da selv fritt til å prioritere det som er mest viktig for oss! For meg er det viktig at sønnen min får en god og delikat matpakke med seg på skolen hver dag. Derfor prioriterer jeg å smelle sammen noe som jeg selv hadde ønsket å spise, hver eneste kveld før jeg legger meg. At andre prioriterer å bruke tiden sin på noe annet, er deres valg.

“- Jeg har ingen data på dette som forsker, men basert på teorien om at de med høy status ønsker å differensiere seg fra de med lavere status så kan matpakken brukes til å skape et klasseskille.” ~Nanna Lien

Utsagnene fra forskerne Nanna Lien og Elisabeth Lind Melbye minner meg mistenkelig om ting jeg har hørt før. Jeg tenker på damene som roper opp om likestilling, og som til tider regelrett angriper oss som angivelig undergraver saken fordi vi har landet på at det er andre ting som er viktigere for oss. Som å være hjemmeværende med barn fremfor å være i full jobb. Jeg sier selvfølgelig ikke at alle som er opptatt av likestilling er sånn, men jeg har selv fått føle deres «vrede» på kroppen opptil flere ganger, så noen finnes det.

Man kan ikke få alt her i livet. Jeg makter i alle fall ikke å ha karriere, å realisere meg selv, å være den perfekte mor og kone, å trene, å være med venner, å til enhver tid ha rene vinduer, å lage all mat fra bunnen av, å stille med boller når ungene kommer hjem fra skolen, å arrangere loppemarked på skolen osv. Derfor har jeg måttet prioritere det jeg tenker er viktigst i livet, og en av disse tingene er sønnen min og det han spiser. Derfor gjør det meg sint at noen skal legge seg oppi hva jeg putter i matboksen hans. Skikkelig sint.

Frøken Steen

About jensottar

Jobber som segmentanalytiker i Storebrand ASA. Har bakgrunn fra markedanalyseinstituttet Ipsos MMI (tidl. Synovate). Privat i sosiale medier, også i faglige diskusjoner. Musikk, sykkel, markedsanalyse, media, scifi, tech, t-skjorter og sko. Android. Står bak @DagensSko på Twitter og Facebook.
This entry was posted in Gjesteinnlegg, Irritasjon, Livet and tagged , , , , . Bookmark the permalink.

4 Responses to Gjesteinnlegg: Matpakkepolitiet (av Frøken Steen)

  1. Vibeke says:

    Enkelt og greit; Godt sagt!

  2. Frøken Steen, jeg synes du skal fortsette å lage matpakkene til sønnen din som du vil, med god samvittighet!

  3. Marit says:

    Haha, veldig bra.
    Jeg har kommet til en erkjennelse: Grunnen til at jeg kan gremmes over de fancy matpakkene, er i bunn og grunn at mine egne unger syns svette kneip-skiver er helt fint (og det gjør i grunnen jeg også). Salat, paprika, pesto, nøtter, sukkererter — perler for svin. Når jeg spriter opp matpakka med noen eplebiter, får jeg et hyggelig svar om at “mamma, vi har faktisk fruktpause seinere på dagen” (les: drit i å presse på oss flere vitaminer). Jeg plages altså av misunnelse over feinschmecker-barna deres… Du, derimot, kan glede deg over det! Heldiggris som har barn som setter pris på en ekstra innsats🙂

  4. Frøken Steen says:

    Takk🙂 Jeg føler meg heldig som har en sønn som setter pris på all slags mat. Jeg er sikker på at han hadde spist svette kneip-skiver også, hvis han ikke hadde fått utdelt en mor som helst ser at han spiser minst mulig av det. Jeg skammer meg ikke over å være opptatt av hva sønnen min putter i seg, men jeg er rimelig lei av at andre skal legge seg opp i det.
    Tommel opp for førnøyde og sunne barn, uansett hva de får servert i matboksen🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s