Øya 2011: Torsdag


Jeg har allerede anmeldt gårsdagens Kaizers Orchestrakonsert, så dette blir en oppsummering av resten av gårsdagen.

Torsdagsprogrammet anså jeg på forhånd som det svakeste totalt sett. Derfor ble det til at man ruslet mye frem og tilbake mellom scenene, og fikk med seg en halv konsert her og en halv konsert der. Verdt å nevne av disse konsertsnuttene er White Denim, som spilte feiende flott psykedelisk rock ispedd litt blues og punk på Vika-scenen, Budos Band, som spiller fin instrumentalfunkrocksom i bunn og grunn låter som Dengue Fever uten vokal og Sandra Kolstad, som spiller mørk og kald elektronika ikke så veldig ulik det vi elsker fra svenske The Knife og Fever Ray. Mye fint, men ikke så interessant at jeg klarte å mønstre det tålmodigheten jeg sikkert burde hatt.

Fikk også med meg Fleet Foxes på Engascenen fra benkene nede ved vannet. Var travelt opptatt med Tweetup, men registrerte at Fleet Foxes i bunn og grunnen ikke er min kopp te. Det låter forsåvidt greit, og “Mykonos” er en ordentlig deilig låt, men igjen – ikke min greie. For meg blir dette litt for kjedelig på en scene, på samme måte som  Band of Horses var det i 2009.

En konsert jeg derimot hadde store planer om å overvære var Hercules and Love Affair. Dessverre glemte jeg bort tiden, og da jeg skulle bort i Klubbteltet i det konserten begynte var det så mye folk at det bare var å gi opp. Skuffende av Øyafestivalen å sette opp Hercules i det “lille” klubbteltet – riktignok spiller de musikk som egner seg godt på denne scenen, men det hadde funket like godt på en av de større scenene ute. Heldigvis var det ikke like trangt om plassen på Sjøsiden, der Annika Norlin (kjent fra Hello Saferide) spilte feiende fin svensk popmusikk under navnet Säkert.

 Jeg har tidligere latt meg begeistre av Hello Saferide, som er Norlin i engelskspråklig drakt, og som en god venn gjerne omtaler som “eplekake- og te-musikk”. Säkert fortsetter i samme i spor. Det er lett og fin popmusikk, med hverdagslige tema – her er det kjærlighet, sorg, tekster om å skille seg ut og tekster inspirert av Norlins hjemby, Östersund. De som har sett Norlin noen ganger vet at hun kan se litt “arrig ut” på scenen (som hun selv påpeker), men solen og stemningen på Øya bidrar til at hun stadig vekk har smilet på lur. Og det låter fint, langt finere enn hva Norlins landskvinne Veronica Maggio presterte dagen i forveien, selv om det aldri tar helt av. Säkert gjør seg nok, som Hello Saferide, bedre på mindre scener.
Terningkast: 4 (+)

About jensottar

Jobber som segmentanalytiker i Storebrand ASA. Har bakgrunn fra markedanalyseinstituttet Ipsos MMI (tidl. Synovate). Privat i sosiale medier, også i faglige diskusjoner. Musikk, sykkel, markedsanalyse, media, scifi, tech, t-skjorter og sko. Android. Står bak @DagensSko på Twitter og Facebook.
This entry was posted in Øya 2011, Konsert, Musikk and tagged , , , , , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s