Øya 2011: Onsdag


Onsdagens konsertdag hadde jeg på forhånd omtalt som en av festivalens sterkeste. Vil vel dessverre si at dagen totalt sett ikke innfridde 100 %, men det gjør de jo som regel ikke. Likevel må vi vel kunne tildele dagen et godkjent og vel så det. En litt rufsete start kompenseres for i kraft av en fabelaktig avslutning.

For anledningen hadde jeg for første gang i mitt voksne liv investert i et par gummistøvler (McKinley Offtrack til kr 399,- på InterSport) – usedvanlig vel anvendte penger. Det sluttet riktignok å regnet etterhvert, men gjørma blir jo liggende. Støvlene var slett ikke så ille å ha på seg, kombinert med et par moderat tynne ullsokker fra Helly Hansen. Nok om støvler. Nå over til musikken:

#1: Mungolian Jet Set 

Mungolian Jet Set er bandet til Pål “Strangefruit” Nyhus og Knut Sævik. Sjangermessig ligger de i skjæringsfeltet mellom jazz og elektronika, ispedd en god dose funk. Jeg så Mungolian Jet Set sist på nettopp Øya i 2009, så det var med en viss forventning jeg gikk på denne konserten i stedet for Grant Lee Buffalo. Dessverre innfridde ikke gjengen helt, til tross for at opptil flere av dem hadde morsomme hatter på seg. Borte var det skamløse publikumsfrieriet med aliens og karnevalsmasker på scenen, sceneantrekkene var betydelig tonet ned og showfaktoren ditto redusert. Dog skal det sies at det svinger usedvanlig godt av Mungolian Jet Set på sitt beste, både når de spiller tilnærmet ren elektronica og når de beveger seg mer over i funken. Dessverre klarte ikke Mungolian Jet Set å få det heller glisne publikumet til å danse, før på helt siste låt. Vær og føreforhold skal nok ta sin del av skylda, for dette var på ingen måte noen dårlig konsert. Den var bare ikke super heller.
Terningkast: 4

#2: Veronica Maggio

Veronica Maggio har i løpet av noen få år opparbeidet seg en posisjon som en av Norges største popyndlinger. Vi elsker svenske popdamer, og frk. Maggio føyer seg inn i rekken. Denne bloggeren må dog få starte denne omtalen med å presisere at han dessverre synes at Veronica Maggio er helt på det musikalsk gjennomsnittlige, verken mer eller mindre – en artist som på sitt beste lager catchy og kul radiomusikk, men som ellers er plain og litt uinteressant. Jeg håpet derfor at denne konserten skulle få meg på bedre tanker, men den gang ei. Til tross for et stort og til dels velvillig publikum blir konserten aldri noen fest. Til det blir Maggio med band et nummer for små på scenen – ikke fordi Sjøsiden er så grusomt stor, men rett og slett fordi karismaen og tilstedeværelsen uteble denne regntunge onsdagen. Det er pent og pyntelig, men ikke noe mer. Det blir veldig langt mellom høydepunktene. I mellomtiden blir vi servert en lang rekke ordinær svensk popmusikk. Heldigvis blir det god stemning når Maggio drar i gang sine største hits, spesielt mot slutten når hun avslutter med bl.a. “Måndagsbarn” og “Jag kommer”.  Dessverre skjemmes disse låtene litt av at Maggio rett og slett var i ferd med å miste stemmen under den første av disse. Konserten var ingen katastrofe, men denne bloggeren har store problemer med å fatte hva som er så fantastisk med denne svenske popdamen.
Terningkast: 3

#3: Sharon Jones & the Dap-Kings

55 årige Sharon Jones er en ekte funksoulgrandma’ (selv om jeg for å være dønn ærlig ikke aner om hun har verken barn eller barnebarn). Som forhåndsomtalt på denne bloggen, var dette en av konsertene jeg hadde størst forventninger til. Og for å spare dere for spenningen: Jeg ble ikke skuffet. Dama er en energibunt, og det å observere den litt stutte og voksne kroppen riste og vri seg på scenen mens bena går som trommestikker – det er litt av et syn. Karismaen og tilstedeværelsen er enorm, og hun fyller lett den store Enga-scenen med sin utstråling. Også stemmen da. FOR en stemme! Jeg må få sitere Dagbladets anmeldelse av samme konsert: “…stemmen er så sterk at den at den kunne plukket opp miksepulten og pælma den i vannet.” Intet mindre, altså. Wikipedia oppgir at Aretha Franklin og James Brown er blant Sharon Jones’ inspirasjonskilder, noe som kommer tydelig frem gjennom hele konserten. Eller som jeg kommenterte til sidekvinnene: “Det er som å se en kvinnelig versjon av James Brown.” Det hjelper også med en fabelaktig blåserrekke og et publikum som er helt med på alle krumspring og noter damen måtte komme med. Øyapublikumet våknet endelig, og det er fullt fortjent for Sharon Jones.
Terningkast: 6

#4: Oslo Ess

Oslo Ess er et av mine definitive norske favorittband, og la meg få si det først som sist: Oslo Ess eier Oslo. Som seg hør og bør. Bandet har gitt Oslorocken er skikkelig oppsving på spillelister på norske radiokanaler, og selv om de ikke finner opp kruttet på nytt gjør de stor ære på gamle helter som Raga Rockers og Jokke & Valentinerne – samtidig som de står fjellstøtt på egne tynne rockeben. For dette er så fint! Debutplata, “Uleste bøker og utgåtte sko” har jeg tidligere omtalt som årets norsk rockealbum. Derfor er det så inderlig gledelig at gjengen i Oslo Ess åpenbart elsker å spille for Oslo- og Øyapublikumet. Hadde det ikke vært for at Kanye West spilte på Enga-scenen ville det nok vært stappfult på Sjøsiden, men det gjorde i grunnen ikke noe – de som hadde møtt opp sørget for fantastisk stemning. Dessuten var det god plass til moshpitting foran scenen, for de som liker slikt. Oslo Ess mestrer til fingerspissene å kombinere tekster med tema fra det urbane miljøet de springer ut fra, med fengende og gode melodier og høy allsangfaktor. Ikke allsang som på grensen (til det anstendige), men allsang slik den skal være. Bandet skuffer absolutt ikke på scenen. Det er rått, svett, hardt og kompromissløst, med lavt tyngdepunkt og bred rockefotføring. Bandet spiller gjennom hele “Uleste bøker og utgåtte sko”, sper på med ei helt ny låt (“Gaselle”?) og skåler med publikum underveis. Eller som vokalist Åsmund Lande sier underveis i konserten: “Nå føler jeg at vi begynner å bli venner!”. Det føler vi og. Og synger med på neste låt.

Tusen takk, Oslo Ess – Oslo trenger dere. Nå har Bergensbølgen fått dominere den norske rocken lenge nok. Oslo tar herved rocken tilbake. Punktum.
Terningkast: 6

Oppfordring:
Selv om det i dag, torsdag, er strålende sol og fint, anbefaler jeg  alle å ta gummistøvler på når de skal på Øya. Det blir formodentlig kjørt på store mengder sand og bark før ettermiddagens strabaser, men det blir nok fort gjørmebad i dag også.

J.

About jensottar

Jobber som segmentanalytiker i Storebrand ASA. Har bakgrunn fra markedanalyseinstituttet Ipsos MMI (tidl. Synovate). Privat i sosiale medier, også i faglige diskusjoner. Musikk, sykkel, markedsanalyse, media, scifi, tech, t-skjorter og sko. Android. Står bak @DagensSko på Twitter og Facebook.
This entry was posted in Øya 2011, Foto, Konsert, Musikk, Sko and tagged , , , , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s