Øya 2011: Klubbdagen


Endelig er årets Øyafestival i gang. Festivalbåndet er uløselig festet til håndleddet (for tredje året på rad), og programmet er finkjemmet.

Klubbtirsdagen, med et utall konserter over hele byen med landets mest lovende artister, byr på en deilig snikøyafisering av byen, som både gir herlige konsertopplevelser i seg selv og setter standarden for det som skal komme. Mens jeg tidligere år har vandret fra scene til scene i godværet, var jeg i år mer selektiv, og hadde i utgangspunktet kun sett meg ut en konsert; Guro von Germeten & Schwindelfrei Orchestra. Heldigvis fant vi ut at det var på sin plass å møte opp på Østkanten Bluesklubb på Herr Nilsen ved Tinghuset halvannen time tidligere, for å overvære Monica Heldal (fra Bergen) synge og spille gitar.

Monica Heldal er i følge festivalen “strålende bluestalent fra Bergen”. Jeg må innrømme at jeg på ingen måte er tilstrekkelig bevandret verken blues- eller americanasjangeren til å vurdere denne påstanden, men konserten var fin den. Monica behersket den lille scenen helt fint, og det nedstrippede og akustiske one-woman-showet kledde henne godt. Uten bakgrunn i de musikalske referansene hennes fikk jeg ikke de helt store wow-opplevelsene. For min del tok det aldri av – det blir litt for enkelt og for lite variasjon. Som jeg kommenterte underveis i konserten til sidekvinnen; “dette er utmerket bakgrunnsmusikk. Men det skal man slett ikke kimse av.” Det gikk i det hele tatt pent og pyntelig for seg, og låtene “Pistol Slapper Blues” (red: Som artisten selv påpeker heter denne låten IKKE “Pistol Whipped”, som jeg kom i skade for å kalle den. Beklager dette) og avslutningslåten (som jeg ikke husker navnet på) blir stående som konsertens høydepunkter. Alt i alt en myk og fin innledning til årets festival.
Terningkast 4.

Guro von Germeten & the Schwindelfrei Orchestra på Herr Nilsen (Klubbøya 2011)

Som nevnt i en tidligere post på denne blogg hadde jeg store forventninger til Guro von Germeten og hennes Schwindelfrei Orchestra. Utrustet som et ekte klezmerorkester med trekkspill (rødt), klarinett (undervurdert), kontrabass, fiolin og tangenter, vandrende i et musikalsk landskap som er innom både cabaret, blues, klezmer og balkan (med mer), treffer deres finfine debutplate (“Bad Dreams and Good Nightmares”) meg midt i mitt musikalske hjerte. Med så høye forventninger til en konsert på Klubbøya er det jo en viss risiko for å bli skuffet. Så ikke her. Fra Guro og hennes orkester entret den lille scenen på Herr Nilsen og til siste applaus stilnet hen en knapp time etterpå, var jeg bergtatt og fjetret. Åpningslåten “Accordion Night” gir et herlig kick-off (akkurat som på platen), og de neste låtene sender raskt tankene til både jødiske bryllup, franske gatekafeer og sicilianske landsbyer.

“Gi damen en større scene” kommenterer jeg til sidekvinnen, som er pent enig – selv om hun i tillegg gjerne skulle hatt et dansegulv. Betegnende for min opplevelse av konserten er at Guro von Germeten får selv det å gjøre ting på den franske måten til å høres sexy ut – og jeg hater det meste som er fransk. Og selv om jeg synes albumet er utmerket, er det på scenen at Guro med orkester virkelig kommer til sin rett – med fynd, klem, pomp og prakt. For min del var dette en nærmest perfekt konsert, på en intim scene, et entusiastisk orkester og en karismatisk og energisk frontkvinne med rødt trekkspill, med en variert settliste mht både tempo og sjanger. Jeg er klar over et dette er en hårete anmeldelse og legger listen høyt for resten av festivalen, men likevel:
TERNINGKAST: 6.

About jensottar

Jobber som segmentanalytiker i Storebrand ASA. Har bakgrunn fra markedanalyseinstituttet Ipsos MMI (tidl. Synovate). Privat i sosiale medier, også i faglige diskusjoner. Musikk, sykkel, markedsanalyse, media, scifi, tech, t-skjorter og sko. Android. Står bak @DagensSko på Twitter og Facebook.
This entry was posted in Øya 2011, Konsert, Musikk and tagged , , , , , , . Bookmark the permalink.

2 Responses to Øya 2011: Klubbdagen

  1. AnaMe says:

    Hårete anmeldelser er i blant helt på sin plass🙂

    Og så bør det jo bemerkes, at ønsket om en større scene, er ønsket om at flere skal oppdage denne fabelaktige musikken. For det hadde vært så vel fortjent.

    Men, mens så ennå ikke skjer. Kan man altså glede seg stort, over at slike intimkonserter i heldige øyeblikk, som dette, kan by på de mest fornøyelige opplevelser.

  2. Pingback: Twitted by shedevil__

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s