Fortell oss alt du vet!


Hvis du, som jeg, er fan av krim og spenning på film, TV og i bøker, har du sikkert ergret deg over scenariet under en gang eller tre. For hvor ofte prøver ikke helten å beskytte en uskyldig tredjepart mot tortur og drap ved å nekte å fortelle dem noe om det h*n driver med, under rasjonalet “hvis de ikke vet noe, har slemmingene ingen grunn til å torturere og lemleste dem”? Se for deg følgende scene:

Helten: “Jeg er på et hemmelig oppdrag jeg ikke kan si noe om.”

Kompisen/dama/eksen/mora til helten: “Jeg kan ikke hjelpe deg hvis du ikke forteller meg hva du trenger!”

Helten: “Slemmingene er rett i hælene på meg. Hvis jeg ikke forteller deg noe, har de heller ingen grunn til å skade deg.”

Helten går.

Slemmingene: “Fortell oss hva helten vet!”

Kompisen/dama/eksen/mora til helten: “Han fortalte meg ingenting. Jeg vet ikke noe, jeg sverger!”

Det er her jeg tenker “hva i helvete er oddsen for at skurkene aksepterer det svaret?” og går sin vei, glade og fornøyde? Det er jo opplagt at de vil anta at vår uskyldige tredjepart lyver, for å beskytte helten!

Slemmingene: “Du lyver! Nå skal vi torturere deg til du forteller oss alt du vet!”

Slemmingene torturerer kompisen/dama/eksen/mora til helten. Lenge.

image

Slemmingene: “Sånn, nå forteller du oss alt du vet!”

Kompisen/dama/eksen/mora til helten: “Snufs. Jeg vet jo ingenting! Han sa at hvis han ikke fortalte meg noe, ville dere ikke ha noen grunn til å skade meg!”

Slemmingene: “Faen! H*n vet jo ingenting. Men siden h*n nå vet hvem vi er, må vi drepe ham/henne!”

Kompisen/dama/eksen/mora til helten: “Neeeeeeeee…..”

Kompisen/dama/eksen/mora til helten dør.

I ni av ti tilfeller skjer dette. Det ender kanskje ikke alltid med at den uskyldige tredjeparten dør, det hender at h*n blir reddet også, men aldri før h*n har blitt torturert, eller i alle fall jult kraftig opp.

Hva er så konklusjonen? Min påstand er: Helten nekter ikke å fortelle kompisen/dama/eksen/moren sin om oppdraget av hensyn til deres sikkerhet, men for å redde sitt eget skinn!

Hadde h*n brydd seg om den uskyldige tredjeparten hadde h*n fortalt alt, slik at sistnevnte faktisk kunne fortalt alt videre til slemmingene, og dermed sluppet å bli torturert! Jævla egoist!

Moralen er: Har du en venn/kjæreste/eks/sønn som er hemmelig agent eller spion? Sørg for at h*n forteller deg så mye at du kan plapre slemmingene tar deg til fange. Så slipper du å bli torturert. Og drept.

Jeg bare nevner det.

Advertisements
Posted in Idioter, Irritasjon, Lunchprat, Tullprat | Tagged , , , , | Leave a comment

Julestemning: Kokt oksetunge


TungeOmtrent så lenge jeg kan huske har kokt oksetunge vært et av julens store kulinariske  høydepunkter. Tykke skiver av mormors kokte oksetunge på ferske brødskiver – det kan nesten ikke bli mer julete enn det. Riktignok får man kjøpt ferdigskivet oksetunge i påleggspakninger fra f.eks. Gilde og Finsbråten også, men skivene er både for tynne og ofte varierende i smaken. Så hvorfor ikke koke selv? Tunge er en tradisjonsrik rett som smaker kjempegodt, selv om den jo tross alt ser litt guffen ut – litt som en blanding av en alien og en avkuttet arm.

Du trenger: 1 stk rå oksetunge (veier som regel mellom 1,5 og 2 kg), en stor kg, masse kaldt vann og rikelig med tid.

Slik gjør du:

1: Vask hendene med varmt vann og såpe. Dette må du alltid gjøre når du skal lage mat, selv om du bare lager til deg selv.

2: Åpne pakken og hell av væsken (blod og gørr).

3: Kok opp rikelig med vann i en stor kjele. Vannet skal akkurat begynne å koke. Skru ned varmen, slik at vannet holder 85-90 grader (rett under koketemperatur).

4: Ha i tungen. Den vil synke til bunns i kjelen.

5: La tungen trekke i 2,5-3 timer, til den holder en innvendig temperatur på ca 75 grader (hvis du bruker steketermometer altså). Underveis vil tungen flyte opp til overflaten av kjelen. Bruk gjerne lokk helt eller delvis, slik at vannet ikke damper bort. Kokt oksetunge er så avgjort ikke hurtigmat!

6: Indikatorer på at tungen er ferdig: Skinnet strekkes og løsner (bruk en gaffel eller kniv – hvis skinnet ikke slipper må tungen koke lengre). En stekepinne eller strikkepinne kan stikkes gjennom tungen omtrent uten motstand.

7: Ta tungen ut av kjelen. Snitt opp huden på undersiden av tungespissen og flå av skinnet. Skinnet er matt rosa, mens tungen skal være friskt mørkerosa under skinnet.

8: La tungen avkjøles på benken, hvis du ikke er en av dem som foretrekker den varm. Det er definitivt ikke jeg.

Tungen er nå klar til spising. Selv synes jeg den er best når den får et døgn i kjøleskapet først – da får kjøttet satt seg litt, og den karakteristiske konsistensen og smaken kommer til sin rett.

Kokt oksetunge kan fint deles og fryses ved behov. I min husstand er det bare jeg som liker denne delikatessen, og 1,8 kg tunge blir litt mye å fortære selv for meg. Derfor deler jeg den i to og fryser halvparten. Nam!

Vel bekomme og riktig god kulinarisk jul!

 

Posted in Jul, Lunchprat, Matblogg | Tagged , , , , , | 3 Comments

Gjesteinnlegg: Snakk med noen før det er for sent!


Dette er et gjesteinnlegg av en venninne som ønsker å være anonym. Jeg håper hennes erfaringer og refleksjoner rundt opp- og nedturer i parforholdet kan være til nytte for flere der ute.

Når er det for sent å få hjelp i ekteskapet? Jeg vil heller spørre: Når er det for tidlig?

DSC_0057

Min mann og jeg har vært gift i litt over 4 år, vi har et enda lenger samboerskap bak oss, og vi har ingen barn (enda). I fjor sommer gikk det som det kan gå med mange ekteskap – tanken på å gå fra hverandre ble veldig aktuell.

Men hvorfor det?

Continue reading

Posted in Gjesteinnlegg, Livet, Lunchprat | Tagged , , , , | 2 Comments

Å sette opp en heisekran


Hvis du er i besittelse av et minimum av nysgjerrighet har du på et eller annet tidspunkt undret deg over følgende: Hvordan setter man opp en heisekran av tårntypen? Bruker man en kran til å sette opp den nye? Hvordan reiser man den første kranen? Vel, her er svaret:

Du trenger:

  • En mobilkran (en sånn kjørende heisekran med hydraulisk arm)
  • Et stk ultrasolid grunnmur
  • X antall betongblokker
  • 2 stk tårnelementer (6 m høye)
  • 1 stk arm, inkl. balansevekt
  • 1 stk hytte
  • 1 stk spir med avstiver for arm
  • 1 stk hydraulisk løfteelement
  • X antall små tårnelementer

Sånn, da er du klar til å bygge deg din første tårnkran.

  1. Støp grunnmur. Denne må være utrolig solid, siden kranen skal være i stand til å løfte ganske mange tonn uten å velte.
  2. Bruk mobilkranen til å løfte på plass det første tårnelementet. Husk å skru boltene ordentlig fast.
  3. Løft på plass det andre 6 meters tårneelementet. Skru ordenlig fast.
  4. Bruk mobilkranen til å løfte på plass det hydrauliske løfteelementet, og monter dette utenpå tårnet.
  5. Løft deretter på hytte, arm og spir. Du kan nå kvitte deg med mobilkranen, resten av tårnkrana monterer seg selv.
  6. Ved bruk av den nå litt stutte tårnkrana, løft på plass et stk lite tårnelement, og gjør klar et nytt.
  7. Løft toppdelen av kranen ved hjelp av det hydrauliske løfteelementet. Sett inn det ventende tårnelementet, og skru skikkelig fast.
  8. Gjenta trinn 6, til du ikke har flere små tårnelementer igjen.
  9. Du har nå en fiks ferdig tårnkran.

Lykke til!

Posted in Livet, Lunchprat, Teknologi | Tagged , , , , , | 4 Comments

Løven, heksa og klesskapet


Narniastemning på Siggerud i kveld

“…“I can always get back if anything goes wrong,” thought Lucy. She began to walk forward, crunch-crunch over the snow and through the wood toward the other light. In about ten minutes she reached it and found it was a lamp-post. As she stood looking at it, wondering why there was a lamp-post in the middle of a wood and wondering what to do next, she heard a pitter patter of feet coming toward her. And soon after that a very strange person stepped out from among the trees into the light of the lamp-post. He was only a little taller than Lucy herself and he carried over his head an umbrella, white with snow. From the waist upward he was like a man, but his legs were shaped like a goat’s (the hair on them was glossy black) and instead of feet he had goat’s hoofs.” 

~The Lion, the Witch and the Wardrobe, C.S. Lewis (1950).

Posted in Foto, Jul, Lunchprat | Tagged , , , , , , , , , , | 1 Comment

Politinytt


Mange av politiets operasjonssentraler over det ganske land er nå til stede på Twitter, og en rask gjennomgang viser at det ikke bare er i store, skumle Oslo (via @oslopoltiops) det skjer fæle saker og ting (ergo tørrkokte kjeler, katter i trærne og tsjetsjenske  begravelsesfølger i full krig). Her er noen av siste tids actionfylte hendelser.

Continue reading

Posted in Lunchprat, Sosiale medier | Tagged , , , , | Leave a comment

Hva betyr “hjemmelaget”? – et åpent brev til norsk matbransje


Dette er et åpent brev til den samlede norske matbransje, enten det gjelder matprodusenter eller restaurantnæring, der jeg tar opp bruken av begrepet “hjemmelaget”.

Kjære matprodusenter og tilbydere av mat (og muligens Forbrukerrådet og Mattilsynet).

Over lenger tid har jeg gått og undret meg over bruken av ordet “hjemmelaget” som dere insisterer på å trykke på annethvert nytt produkt. Jeg skjønner jo forsåvidt hvorfor dere gjør det – trenden de siste årene er jo nettopp at alt skal være laget som farmor laget det i gamle dager, fra bunnen av og uten halvfabrikata. Eivind Hellstrøm, Gordon Ramsay, Jamie Oliver og Nigella Lawson (nam!) er vår tids popidoler, og man kan knapt invitere gjester hjem til seg uten at det forventes at det diskes opp med både 3, 4 og 5 retters middager. Hverdagsgourmetmat er blitt regelen, snarere enn unntaket, så jeg forstår godt markedsføringsverdien i å lansere produkter som “hjemmelaget”.

Continue reading

Posted in Irritasjon, Lunchprat, Matblogg | Tagged , , , , , , , , , , | 82 Comments

Årets julegavetips: Klesbretter à la Sheldon Cooper


image

Hvis du har sett på TV-serien “The Big Bang Theory”, vil helt sikkert kjenne igjen denne dingsen. Det er en klesbretter, akkurat en slik som Sheldon Cooper har. Og nå er den min. Den kan brukes til å brette t-skjorter, langermete skjorter, gensre, tynne jakker og til og med bukser. Resultatet blir plagg med perfekte tellekanter, minst like bra som når de er nyinnkjøpte fra butikkhylla.

image

Dessverre funker den ikke så veldig bra til undertøy, sokker, lakner og andre plagg med litt odd størrelse og fasong, men det gjør jo ingenting. Denne vidunderlige saken kostet meg bare en liten hundrelapp (kr 99,-) i nettbutikken Coolstuff.no, pluss 39 kroner i frakt via Posten.

Hørte jeg årets heteste julegavetips? Hell yeah!

image

Så nå gleder jeg meg faktisk til å brette klær i fremtiden. Forutsatt at de passer i klesbretteren min, vel og merke.

Posted in Dingser, Lunchprat, T-skjorter | Tagged , , , , , , , , | 1 Comment

Gjesteinnlegg: PREPkurs (av Frøken Steen)


Jeg har behov for å få ut noe.  Det er noe jeg har tenkt på over lengre tid, men som jeg fortløpende har vurdert som ikke verdt å si noe om.  Helt til forrige dagen, da jeg fikk en invitasjon som illustrerer det hele på en god måte. Forrige dagen ble jeg nemlig invitert på et PREPkurs. Vet du ikke hva et PREPkurs er? Kort sagt er det snakk om et forebyggende program som skal bedre kommunikasjonen og styrke samlivet. Det er selvfølgelig et amerikansk konsept, og her i Norge er det Modum bad som har oversatt og bearbeidet det for norske forhold. Kurset holdes av en mannlig og en kvinnelig kursleder, og det er også Modum bad som utdanner alle disse. Kjempegreier, tenker du kanskje, og jeg er i så fall helt enig. Jeg vil faktisk tro at de aller fleste vil ha stor nytte av å delta på et slikt kurs en eller annen gang, og at bevissthet rundt kommunikasjon kan være med på å forebygge noen samlivsbrudd. Så jeg gir i utgangspunktet tommel opp for dette.

De som kjenner meg vet at jeg nylig har gjennomgått et brudd av den stygge typen. Vi snakker ikke om vold eller lignende, men måten jeg ble dumpet på gjør at det visstnok kvalifiserer for å bli kalt ‘stygt’ likevel. Veldig stygt. Men det går greit. Av og til slenger livet en murstein i trynet på deg helt uten at du fikk noen advarsel om at den kom, og man kan liksom ikke gjøre noe annet enn å tørke blod, lappe sammen, og gå videre. Så det gjorde jeg. Det gjør jeg, og nå blir jeg altså invitert på PREPkurs.

At jeg i det hele tatt fikk en invitasjon til dette kurset taler vel for at det muligens er en masseutsendelse, siden jeg er voldsomt singel og ikke akkurat i behov av noe slikt. Og selv om vedkommende som inviterte meg helt klart kunne gjort en bedre jobb med tanke på å treffe rett målgruppe, var det ingen krise. Det som derimot ikke var fullt så greit var at da jeg så nærmere på det, viste det seg at jeg kjenner den mannlige instruktøren godt. Litt for godt, og de årvåkne av dere har sikkert allerede gjettet på at det selvfølgelig er snakk om eksen min. Min eks, som ikke evnet å kommunisere med meg i forholdet, og avsluttet det brått og plutselig, skal nå altså holde PREPkurs for par. Jeg klarer liksom ikke å si det uten at sarkasmen ligger tykt utenpå, for jeg blir litt provosert av det.

Ok. Jeg blir veldig provosert, og nå nærmer vi oss det som er mitt poeng.  Per i dag tilbys det utallige mengder av kurs og seminarer som skal bidra til at du får et bedre liv, alene eller sammen med partner.  Gode og dårlige, billige og dyre. Noen av dem holdes av erfarne og høyt utdannede personer med faglig tyngde, andre av folk som knapt har gjort ferdig videregående skole, og som på tross av at de aldri har jobbet i feltet, har gitt seg selv en kul tittel fordi de har skjønt at det er penger å hente. Så bør det ikke være en eller annen form for kvalitetssikring av slike kursholdere, eller skal hvem som helst kunne ta seg en ubeskyttet tittel, og melke den for alt det er verdt?

Og for å ta dette konkrete eksempelet. Når man skal holde et samlivsforbyggende kurs, bør det ikke være et minimumskrav at man har nådd en viss alder? At man har erfaring fra minst et forhold som har vart over noe tid? Eller at man evner å kommunisere med sin egen partner? Nei? Er jeg bare en bitter og sur eks nå?

Kanskje er jeg det akkurat i dette tilfellet. Jeg liker å tro at jeg ikke er det, men når jeg har bekjente som vurderer å melde seg på noe de automatisk antar er kvalitet fordi Modum bad er indirekte involvert, så må jeg si noe. Nå skal det selvfølgelig tas høyde for at eksen muligens har sett lyset den siste tiden, eller at han kanskje er så god på teori at han ikke trenger å få det til i praksis for å kunne lære det bort med suksess.  Jeg syns bare at det er et godt eksempel på hvor viktig det er at man ikke sluker alt som tilbys rått, og at man bør ta seg tid til å undersøke litt dersom man har tenkt til å bruke penger på det. Nemlig.

Posted in Gjesteinnlegg, Idioter, Irritasjon, Livet | Tagged , , , | Leave a comment

NS-INSTA 800 Rengjøringskvalitet


“Hvordan skal du sikre at dine lokaler blir rene, og hva er rent nok?”

Slik innleder Standard Norge informasjonsteksten i salgsbrosjyren for standarden NS-INSTA 800 Rengjøringskvalitet – System for for å fastsette og bedømme rengjøringskvalitet. Som jeg har slått kloa i fordi jeg kjenner noen som jobber der. Yay me!

NS-INSTA 800 Rengjøringskvalitet. System for å fastsette og bedømme rengjøringskvalitet. (c) Standard Norge.

Continue reading

Posted in Lunchprat | Tagged , , , , , , , | Leave a comment